Støtte til folket i Latinamerika

Av Arne Jæger | 2019-11-21 13:50

Støtte til folket i Latin-Amerika

Fagbevegelsen, urfolksorganisasjoner, bondeorganisasjoner, kvinnebevegelsen og andre sivilsamfunnsorganisasjoner i Latin-Amerika har de siste årene opplevd et sterkt press fra en offensiv høyreside, som har god støtte i USAs Trump-administrasjon. Bolivia og Chile er landene vi har sist fått høre om.

Norsk Folkehjelp, som har jobbet i Bolivia i flere perioder fra 1983 og fram til i dag, rapporterer om omfattende forfølgelse av partnerorganisasjonene og deres tillitsvalgte etter at Morales ble presset til å gå av som president. Urfolk- og bondeorganisasjonene i landet har vært pådrivere i arbeidet for selvbestemmelse. De har og jobbet mot diskriminering og plyndring av naturressursene. Nå opplever de at opposisjonen i landet angriper, plyndrer og brenner ned kontorer og annen eiendom som kan assosieres med organisasjonene. Både folkevalgte og representanter for organisasjonene blir utsatt for plyndring og lynsjing av høyrekonservative, væpnede gjenger.

Den nye presidenten i Bolivia, Ánez, støttes av de samme høyrekonservative, samt av rike og religiøse deler av det samfunnet. Nå har fagbevegelsen varslet generalstreik, og landets viktigste urfolksorganisasjoner godtar ikke Morales avgang og varsler at de vil bruke alle demokratiske midler i sin motstandskamp mot den nye presidenten.

 Det Chilenske folket som kjempet mot Pinochets kupp i 1973 og mot redselsregime som varte til Pinochet ble avsatt i 1990 hadde en aktiv alliert i fagbevegelsen i Norge. Mange Chilenere flyktet til Norge og tok opp kampen mot regimet fra eksil. Og blant de allierte den gang var LOs lokalorganisasjoner, blant annet i Bergen. Nå opplever folk i Chile igjen maktmisbruk fra styresmaktene, og det er igjen bruk for vår solidaritet.

20 mennesker er drept i gatekamper i løpet av de to siste ukene. To tusen er såret og mange har forsvunnet. Militæret patruljerer i gatene og det rapporteres om systematisk seksuell vold. Det hele minner om oppstarten til diktaturet i 1973.

Det startet som et opprør mot økte metropriser, men opprøret stikker mye dypere. Chile har utviklet seg i en nyliberal retning hvor noen få eier mye, og mange lever i elendighet. En prosent av Chilenerne sitter på 33 prosent av landete rikdommer ifølge FN. Halvparten av befolkningen tjener mindre enn 400.000 pesos i måneden, eller ca 5000 kroner. Minstelønnen er på ca 3700 kroner.

Siden kuppet i 1973 har landet vært preget av sterk markedsliberalisme, og demonstrantene mener at dette fortsatt gjennomsyrer landets grunnlov. Et av kravene er derfor at det utarbeides ny grunnlov.

Norge har et spesielt ansvar for å engasjere seg på det Chilenske folkets side. Vi har gjennom oppbygningen av demokratiet etter Pinochets fall hatt nære diplomatiske og økonomiske relasjoner til landet. Vi må bruke de kanalene vi har i næringslivet og diplomatiet til å legge press på styresmaktene og sørge for at grunnleggende menneskerettigheter respekteres.

 

Volden må stanses i både Chile og Bolivia, og det må jobbes fram fredelige, demokratiske løsninger. LO i Bergen og omland vil støtte opp om Latin-Amerikagruppenes markeringer og arbeid i Bergen for å sette søkelyset på situasjonen for folk i landene.


Vedtatt i styremøte 20. november 2019